Marikova Vel – noen trekk av historien
Fritt etter hukommelsen, Knut Regbo SEP 2023
Utover på 1950-tallet, da Norge var begynt å komme seg igjen etter krigen og folk fikk bedre råd, ble det også populært å skaffe seg hytte eller landsted. Frogn kommune så mulighet for ekstra inntekter fra å selge hytte-tomter. De hadde ervervet betydelige arealer på Hallangsneset fra Søndre Hallangen gård og la etter hvert ut tre hytte-felter: Langebåt, Båtstø og Marikova. Langebåtveien lå der fra før av, og kommunen tegnet opp tomte-inndeling og bygde nye sideveier for tilkomst til tomtene. De sørget også for at det ble lagt strømforsyning til områdene.
Ved utparsellerering av tomtene var kommunen både fornuftig og forutseende. Det ble satt en minimumsstørrelse på tomtene på ca. 1 mål, og det ble nedfelt noen betingelser i skjøtene på eiendommene:
- Det var delingsforbud for tomtene
- Det skulle ikke kunne settes opp gjerde rundt eiendommene
- Det skulle etableres velforeninger for hvert av de tre hytte-områdene, hvor hver tomt var pliktig til å være medlem
Også vel-foreningene fikk klare føringer fra kommunen: de skulle være ansvarlig for vedlikehold av de største veiene på feltene, de skulle organisere felles-tiltak og de skulle administrere og ivareta de arealene som fortsatt var eid av kommunen, dvs. veiene, strandsonen og en god del andre arealer som heller ikke var utparsellert som hyttetomter, f.eks. rundt Maridammen. Vellene ble pålagt å ivareta natur og planteliv og begrense trefelling, slik at hyttefeltene skulle fremstå som «en grønn ås i kommunen».
Salget av hyttetomter ble forestått av lensmannen i Frogn, noe som slett ikke var noen uvanlig praksis på den tiden. De fleste tomtene på Marikova ble solgt i perioden 1958 – 62, og det var fast pris på ca. 10.000 kroner pr. tomt (litt varierende, avhengig av tomte-størrelsen).
I takt med byggingen av nye hytter ble det nødvendig å oppgradere tidligere anleggsveier eller bygge nye «tilleggsveier» for å skaffe atkomst til flere tomter. Disse nye stikkveiene ble anlagt/oppgradert av tomte-eierne som soknet til de respektive veiene. De ble anlagt på kommunens grunn, men ble bekostet privat av hytte-eierne og organisert i egne vei-lag.
Marikova Vel ble etablert 1. april 1960. Egil Hovde var første styreleder, - eller formann som det het den gangen. Han var en dyktig og ryddig person som fikk vel-arbeidet inn i et vel-organisert og godt fungerende spor. Hovde ble sittende som styreleder i nesten 25 år.
Den første store felles-oppgaven som vellet engasjerte seg i, var å skaffe drikkevann til området. Siden noen hytte-eiere allerede hadde ordnet seg med egen brønn og ikke ønsket å bruke penger på felles-tiltak, ble det besluttet at felles vanntilførsel skulle organiseres som et eget andelslag hvor bare de som var medlem der, dekket kostnadene ved boring og drift. Dette skjedde på begynnelsen av 1960-tallet. Det var bare snakk om sommervann, og det ble boret flere steder; først ved Langebåtveien, og senere ved Elgtråkka og også ved Mariveien for å skaffe nok kapasitet. Egne pumpehus ble bygd på dugnad ved alle de tre bore-stedene.
Neste store oppgave var telefon. Velet fikk Televerket (som det het den gangen) til å engasjere seg i utbygging, og stolper og ledninger ble tatt i bruk på 1970-tallet. Dette var jo lenge før mobiltelefonens tid….
De veiene som vellet hadde ansvar for (dvs. Langebåtveien, Sønderstøveien, Elgtråkka, Mariveien og de første ca. 100 meterne av Revjebakken) var en kilde til mye diskusjon. Det var jo grusveier, og om sommeren kunne støvplagen bli påtrengende. Velet besluttet derfor å asfaltere disse veiene på slutten av 1970-tallet. For å finansiere dette, måtte det innkalles en egen, ekstraordinær vei-avgift, som den gangen var 3.000 kroner pr. tomt. Noen av de private vei-lagene hang seg på dette asfalteringsprosjektet for egen regning, og andre vei-lag har foretatt asfaltering senere.
På 1960-tallet var det fortsatt få som hadde bil i Norge. Og på grunn av hyttebyggingen ble det tidlig etablert bussrute om sommeren til Langebåt. Snuplassen var ved Langebåts vel-hus (som tidligere var sommerbutikk). Utover på 1970-tallet ble bil mer vanlig også for «vanlige folk», og trafikken med bussen gikk ned. Samtidig ble bussene etter hvert større og så lange at de tok ned i bakken ved passering av flere krappe kneiker/dumper i Langebåtveien. Da ble buss-ruten til Langebåt nedlagt (til forgjeves protester fra alle de tre vellene).
Etter hvert som folk fikk bedre råd, ble det også økende interesse for båt-liv. Flere ønsket seg båtplass på hytta, og etter anvisning fra vellets styre ble det anlagt flere private båtplasser på slutten av 1970-tallet. Litt etter litt gikk dette «over styr». Noen «glemte» å spørre styret, og en del sprenging – og til og med støping av brygge – ble gjort ved selvtekt; uten styrets godkjennelse. Det ble behov for en kraftig innstramming. Marikova Vels Båtforening ble etablert, - også den som et andelslag. En organisering av båtplassene i 3 separate områder (Revje, Bjellegrunna og Sønderstøa) ble godkjent av Frogn kommune. Dette var jo før Strandlovens tid, og Velet administrerte som nevnt strand-sonen på vegne av kommunen. En del båt-eiere måtte oppgi sine tidligere båtplasser og flytte til godkjent område, og det ble mer fokus på bade-områdene. Senere har det kommet både flytebrygge (på Bjellegrunna og Sønderstøa), stupebrett og badeplattformer - og noen (godkjente) båtplasser ved egne (private) bøyer.
Siden starten av både vannverket og båtforeningen har disse vært drevet som en del av vellet. Da loven om andelslag forsvant i 2008, måtte disse gjøres om til ordinære foreninger, slik at medlemmene ikke lengre har noen eierandel i anleggene. Men driften er som før, og årsmøtet for både vannverksforeningen og båtforeningen er en integrert del av vellets årsmøte.
Vellet har i alle år forestått dugnadsarbeid; rydding av strender og langs veiene og stiene på kommunens grunn. Deltakelse i en årlig felles-dugnad har moralsk sett vært «obligatorisk». Og det ble allerede på 1980-tallet besluttet at de som ikke kunne (eller ville) delta på denne, i stedet kunne innbetale et (frivillig) dugnadsbidrag tilsvarende den godtgjørelsen som vellet betaler medlemmer for frivillig arbeid. P.t. er dette på kr. 300, dvs. tilsvarende 2 timers lønnet, frivillig arbeid for vellet. Slikt lønnet dugnadsarbeid har foregått i mange år, f.eks. til opparbeidelse av Kyststien og Maridamsstien, og til nødvendig vedlikehold av båt-anlegg og pumpehus.
Etter hvert som folk fikk lengre ferie, kom det også et ønske om butikk på Marikova. Det var allerede etablert en liten butikk på Jern & Met.´s Feriehjem på Langebåt og en annen på Langebåt i krysset ved Tiurliveien. Men det var jo langt å gå fra Marikova. Vellet besluttet da på slutten av 1970-tallet å bygge butikk-lokale og fikk dette godkjent av kommunen på kommunens grunn ved Langebåtveien. Siden bygningen sto ferdig, har butikken vært drevet av private hver sommer, basert på en leie-avtale med Marikova Vel. Og de to andre butikkene (på Langebåt) mistet etter hvert en del av sitt kundegrunnlag og ble avviklet.
Den gang tomtene på Marikova ble solgt, var maksimal størrelse på hyttene (ihht. kommunens bygge-vedtekter) på 50 kvm. Senere er dette økt, og flere hytter er blitt utvidet. I tillegg har det hele tiden vært tillatt å bygge 1 stk. bod/uthus (eller garasje). Da Marikova ble hyttefelt lå det allerede to bebyggelser på området: Solvik og Sønderstøa. Disse er senere blitt delt i totalt 5 eier-enheter. Disse har ikke noe pliktig medlemskap i vellet nedfelt i skjøtet, men er medlemmer av Marikova Vel på frivillig basis.
Marikova er jo et regulert hytteområde. Det forhindrer ikke at flere etter hvert har bosatt seg på Marikova. De første (utenom Solvik og Sønderstøa) gjorde det for mer enn 40 år siden, og i dag er det vel et 20-talls fastboende her. På 1990-tallet var spørsmål om omregulering av området diskutert i kommunen, og alle som hadde eiendom her, ble også spurt. Det var stort flertall for å beholde Marikova som hytte-område. Til tross for dette har de siste årenes nybygg hatt mer karakter av villaer enn av hytter. Bebyggelsens utseende er imidlertid opp til kommunen, og utenfor vellets ansvarsområde.
Etter hvert som de fleste familier har fått bil, bedre råd og mere fritid, så har også bruken av hyttene økt. Mens hyttene på 1960-tallet hverken hadde innlagt vann eller noen avløpshåndtering, så har de aller fleste i dag begge deler. Det har jo også gradvis kommet strengere krav fra kommunen på dette feltet. Båtstø Vel startet på slutten av 1990-tallet å planlegge tilknytning til kommunalt vann og avløp. BVA-anlegget, hvor mange i Marikova også er medlem, ble i 1. byggetrinn begrenset til håndtering av avløpsvann. Men endelig - etter en langvarig og tung prosess – kunne de i 2023 åpne også for kommunalt helårsvann til medlemmene.
Med økt bruk av hyttene – og flere fastboende, kom også et ønske om vinterbrøyting av veiene. Dette startet allerede på 1980-tallet, og noen av de private vei-lagene har også hengt seg på dette opplegget, som er et felles-opplegg med Båtstø og Langebåt vel. Et slikt felles-opplegg gjelder for øvrig også for vedlikehold og asfaltering av Langebåtveien, hvor kostnadene fordeles forholdsmessig mellom de 3 vellene basert på en opprinnelig uenighet og påfølgende herredsrettsdom fra midten av 1970-tallet.
Som nevnt i innledningen, er Marikova Vel i utgangspunktet en «forpliktelse» nedfelt i skjøtene for eiendommene på Marikova. Det har imidlertid nå fungert i mer enn 60 år for å ta seg av veier, felles-områder og sentrale felles-tiltak (spesielt sommervann og båtplasser). Vellet har ellers holdt en «lav profil» og (fornuftigvis) holdt seg unna tomte-eiernes disposisjoner på egen tomt og vidløftige eller kostnadskrevende medlemsforslag til årsmøtet.